Vi satte oss ned med Rob for å høre om hans erfaringer så langt – hvordan han tilpasser seg det norske livet, hva som er annerledes med privat praksis, og hva som har overrasket ham mest ved jobben og hans nye hjem.
Fra offentlig til privat sektor
Robs bakgrunn er i fysikk, og tiden hans i UK IPO innebar at han jobbet med et bredt spekter av teknologier. «Det var en real miks,» sier han. «Noen dager jobbet jeg med AI og kvanteberegning, andre dager var det sykkellykter, jetmotorer eller til og med verktøy som hammerhoder og skrutrekkere.»
Et av hans mer minneverdige prosjekter var å jobbe med å påtale en patentsøknad for Storbritannias polymerpengesedler. «Det var interessant fordi det var noe jeg kunne se i hverdagen,» forklarer han. «Jeg leste nyhetsartikler om den ’hemmelige sikkerhetsteknologien’ i sedlene, men det morsomme var at patentsøknadene var fritt tilgjengelige for hvem som helst å lese!»
Til tross for variasjonen kunne håndheving av patentrettigheter ta på. «Vi måtte fortelle folk ’Vi ser at dere har jobbet veldig hardt med dette, og det er en veldig kul idé, men jeg er lei meg, det kan rett og slett ikke patenteres.’ Vi var på en måte hele tiden i ferd med å knuse drømmer, spesielt når det gjaldt datamaskinimplementerte oppfinnelser.»
Det var en av grunnene til at han bestemte seg for å gå over til privat praksis. «Nå, i stedet for bare å avslå søknader, hjelper jeg oppfinnere med å finne den beste måten å beskytte ideene deres på,» forklarer han. «Jeg liker også at vi er realistiske – hvis noe ikke kan patenteres, sier vi det til kundene med en gang i stedet for å kaste bort tiden deres.»
Tilpassing til livet i Norge
Å flytte til et nytt land innebærer uunngåelige kulturelle tilpasninger. Før han kom hit, hadde Rob hørt at nordmenn kunne være reserverte. «Folk sa at nordmenn var private, reserverte og ikke så sosiale,» sier han. «Men ærlig talt, det har ikke vært min erfaring i det hele tatt.» Fra kolleger til butikkassistenter har han opplevd folk i Stavanger som åpne og imøtekommende. «Alle har vært utrolig vennlige. Folk går ut av vei for å hjelpe, enten det er på kontoret eller bare i hverdagen,» sier han. «Jeg tror kanskje nordmenn er mer åpne med utlendinger enn de er med hverandre.»
En av de største kulturelle forskjellene han har lagt merke til, er nivået av tillit i det norske samfunnet. «Min nabo lar sykkelen sin stå ulåst utenfor leiligheten, og den er fortsatt der seks måneder senere,» sier han. «Jeg mener, det er jo helt utenkelig i Storbritannia.»
Noen aspekter ved norsk liv har imidlertid krevd en tilpasning. «De strenge åpningstidene tok meg på senga,» innrømmer han. «Jeg pleide å handle mat på søndag morgen fordi det var rolig. Nå er ikke det et alternativ,» sier han. «Alt er stengt. Du må planlegge, eller så ender du opp på 7-Eleven og kjøper en kaffe og en doughnut til middag.»
Det samme gjelder alkoholsalget. «Supermarkedene slutter å selge øl klokken 20 på hverdager og 18 på lørdager. Og hvis du vil ha vin eller brennevin, må du gå til Vinmonopolet, den statlige vinmonopolet, som stenger enda tidligere,» sier han. «Du må definitivt være mer organisert.»
Livet i Stavanger
Stavanger by er omtrent like stor som Newport i Wales, hvor Rob bodde før han flyttet til Norge, men han har funnet de to byene ganske forskjellige. «Stavanger er mye mer spredd ut,» sier han. «Den har ikke den tette, bymessige følelsen som mange britiske byer har.»
En av de største høydepunktene har vært hvordan byen integrerer naturen på en så fantastisk måte. «Jeg kan gå fem minutter fra leiligheten min og være i en skog eller ved en innsjø. Det er fantastisk,» sier han. «Og utsikten – hver morgen ser jeg ut av vinduet og ser snødekte fjell. Vel, nordmenn kaller dem for åser, men de ser ut som fjell til meg.»
Selv daglig transport er annerledes. «Det er mindre rushtrafikk. Og folk stopper faktisk for fotgjengere,» ler han. «I Storbritannia, hvis du prøver å krysse veien, vil bilistene akselerere. Her stopper de før du har nådd fotgjengerovergangen.»
Læringskurven i privat praksis
På den profesjonelle siden har overgangen til privat praksis vært en betydelig endring. «Hos IPO var alt ganske strukturert – du vurderte søknader, skrev avgjørelsene dine, og det var det,» forklarer han. «I privat praksis er hver dag forskjellig. Denne morgenen har jeg jobbet med møbler, kraftverktøy og en oljeutvinningsoppfinnelse, og klokken er ikke engang lunsj ennå.»
En av de største forskjellene er den direkte kontakten med oppfinnere. «Som eksaminator snakket vi aldri med søkerne. Her, hvis jeg har et spørsmål, kan jeg bare ringe dem eller sette opp et raskt Teams-møte,» sier han. «Det er en stor fordel, spesielt når man jobber med kompleks teknologi.»
En av de største læringskurvene har vært å utvide seg til nye tekniske felt. «Da jeg først startet, tenkte jeg ’Ok, jeg har jobbet med AI, jeg har jobbet med kvanteberegning – jeg er klar for alt,’» ler han. «Og så fikk jeg min første fiskefarm-sak.»
Norges akvakulturindustri er en av de mest innovative i verden, og det er et område Rob aldri hadde møtt før. «Jeg visste ikke hvor mye forskning og utvikling som går inn i fiskeoppdrett,» sier han. «Man antar bare at det er et stort nett i havet, men mengden teknologi bak det er utrolig.»
Hans bakgrunn som eksaminator har hjulpet ham med å tilpasse seg raskt. «Hos IPO måtte man hele tiden oppdatere seg på nye teknologier, så jeg er vant til det. Og hvis jeg trenger flere detaljer, kan jeg bare sette meg ned med oppfinnerne og snakke oss gjennom det.»
Tilbakeblikk og fremtidsutsikter
Så, har Rob noen angrer på å ha tatt steget? «Ikke i det hele tatt,» sier han. «Jeg tror timingen var riktig. Jeg kunne ha beveget meg over i privat praksis tidligere, men erfaringen min fra IPO har vært veldig nyttig – spesielt når det gjelder å søke og svare på uttalelser.»
Noen råd, da? «Ikke – jeg gjentar – ikke bruk flyttefirmaet jeg brukte,» ler han, «men når det gjelder faktisk råd, så er det en stor forandring. Ikke undervurder det, men det er absolutt verdt det.»
Norges landskap, det høye tillitsnivået i samfunnet og variasjonen i arbeidet hos Håmsø har gjort overgangen vel verdt det. Og selv om han fortsatt tilpasser seg de strenge butikkåpningstidene og alkoholreglene, er det trygt å si at Rob har funnet sitt sted i Stavanger.