Hjelp, tips & triks
Kunnskapssenter
Uansett om du søker svar på komplekse spørsmål, trenger veiledning til en ny ferdighet, eller bare ønsker å utforske noe nytt, er vårt kunnskapssenter din pålitelige ressurs for innsikt og inspirasjon.
Dokumenter
Patent
Utforsk vår kunnskapsdatabase
Design
Når bør man søke designregistrering?
Derfor bør man vente med å søke beskyttelse til designet er ferdig utviklet.
Tar det lang tid å få en designregistrering?
Hvis søknaden innvilges, blir registreringen publisert i norsk designtidende og registreringsbrev blir utstedt.
Merk at registreringsbrev ikke blir utstedt før designen er offentliggjort. Dersom du i søknaden har bedt om utsatt publisering, vil Patentstyret vente med å utstede registreringsbrev til designen kan publiseres.
Hvilke krav stilles for å få en designregistrering?
Med ny menes det at ingen identisk design i EØS-området har blitt allment tilgjengelig før den dagen da søknaden ble innlevert (søknadsdagen) eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet. NB! Se unntak i avsnittet “grace period”.
Med individuell karakter menes det at helhetsinntrykket som designen gir den informerte brukeren må skille seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av en annen design som er blitt allment tilgjengelig.
Når Patentstyret behandler en designsøknad skal man etter designloven påse at nærmere angitte formalitetskrav er oppfylt. Undersøkelse av bl.a. om designen er ny eller har individuell karakter inngår ikke i disse formalitetskravene. Dersom søkeren spesielt anmoder om det, skal Patentstyret, mot innbetaling av et tilleggsgebyr, undersøke om det finnes identisk design som er eller har vært registrert i det norske designregisteret.
Hvor lenge varer en designregistrering?
En designregistrering kan fornyes hvert femte år inntil fire ganger, slik at maksimal beskyttelsestid blir 25 år. Et unntak er reservedeler hvor beskyttelsestiden er maksimalt 5 år.
Vi sender deg varsel når det er på tide å fornye designregistreringen.
Hva er grace period?
Ordningen kalles «grace period», og gjelder for Norge og en del andre land i Europa og Nord-Amerika. Det er i denne sammenheng viktig at datoen da designen ble offentliggjort for eksempel på en utstilling, i et tidsskrift, ved salg eller på annen måte, kan dokumenteres.
Søknad om designbeskyttelse må leveres Patentstyret innen tolv måneder fra den dato designen ble offentliggjort. Merk: Nyhetsfristen bør bare benyttes hvis designen skal omsettes og beskyttes i land som har bestemmelser om nyhetsfrist i nasjonal lovgivning. Blant annet EU og USA har bestemmelser om nyhetsfrist.
Hva er prioritet?
I slike tilfeller er nyhetskravet også oppfylt i land som praktiserer absolutt nyhetsfrist, forutsatt at designen ikke var allment tilgjengelig da søknaden ble inngitt i Norge.
Ta kontakt, så hjelper vi deg med utenlandssøknadene dine.
Mener du at eneretten til en design ikke er berettiget?
Et slikt krav sendes til Patentstyret sammen med en begrunnelse. Designregistreringen kan oppheves av Patentstyret dersom det ved en slik overprøving viser seg at designregistreringen ikke tilfredsstiller kravene om nyhet og individuell karakter. Administrativ overprøving kan foretas gjennom hele registreringsperioden.
Ta kontakt om du ønsker vår hjelp til å sende inn et slikt krav, eller ønsker vår vurdering.
Hvordan stoppe piratkopiering?
En designregistrering gjør det dermed lettere å få bistand fra tollmyndighetene til å stoppe import av piratkopier.
Dersom du mistenker at ulovlige kopier av dine varer blir importert, kan vi bistå deg med å utarbeide en søknad til tollmyndighetene. En godt utformet søknad vil øke tollmyndighetenes sjanse for å stoppe piratkopiene allerede ved grensen.
Kontakt oss for hjelp med å beskytte din design.
Varemerke
Krav for å få et varemerke registrert
Beskrivende
Varemerker som skal registreres må heller ikke direkte og spesifikt beskrive varen eller tjenesten det skal brukes om. Beskrivende tekst eller figur vil ikke oppfattes som noens særlige kjennetegn, og andre kan ha bruk for å benytte samme eller lignende ord og figurer i markedsføringen av sine varer og tjenester. Varemerker som er beskrivende mangler varemerkerettslig særpreg.
Eksempel 1: Det er mulig å få registrert varemerket APPLE® for datamaskiner, men ikke for frukt, da apple er det engelske ordet for eple og vil beskrive frukten.
Eksempel 2: Der er ikke mulig å få registrert varemerket STAVANGER BILPLEIE for bilvasktjenester, da det bare forteller hvor tjenesten tilbys (Stavanger) og hvilken tjeneste som tilbys (bilpleie). Dersom du legger til en logo som ikke kun beskriver bilvasketjenesten og er særpreget, så kan du få enerett til merket som et kombinert merke.
Forvekselbare varemerker
Det er ikke mulig å registrere et varemerke som kan forveksles med varemerker som allerede er registrert hos Patentstyret, med mindre det foreligger samtykke fra innehaveren.
Patentstyret vil i sin søknadsbehandling alltid vurdere den nye søknaden opp mot søknader og registreringer som finnes i det norske varemerkeregisteret. Dersom det er risiko for at mulige kjøpere av varene og tjenestene det gjelder kan komme til å ta feil av varemerkene, eller om kjøperen vil kunne anta at det er en forbindelse mellom eieren av det nye og det eldre varemerket, vil søknaden bli nektet registrert.
Eksempel: Det er ikke mulig å få registrert B-TIME dersom noen allerede har fått registrert BTIME for samme varer og tjenester.
Andre registreringshindre
Selv om manglende særpreg og forvekselbare varemerker er de vanligste avslagsgrunnene, finnes det også andre registreringshindre. Et varemerke må for eksempel ikke være egnet til å villede med hensyn til geografisk opprinnelse, og merket må heller ikke være støtende. Det er heller ikke adgang til å registrere det norske statsflagget som et varemerke uten samtykke fra staten, men du kan likevel bruke flagget vårt i markedsføring av dine varer og tjenester.
Trenger du hjelp til å vurdere om ditt varemerke er registrerbart, ta kontakt for en uforpliktende vurdering.
Hvilke varemerker kan registreres?
Ordmerker, figurmerker og kombinerte merker er de mest brukte og registrerte varemerkene. Det er imidlertid mulig å få registrert også en rekke andre typer varemerker, så som bevegelsesmerker, fargemerker, hologram, lydmerker, multimediamerker, mønster, plasseringsmerke og tredimensjonale merker.
Ordmerke
Et ordmerke er et varemerke bestående av bokstaver og/eller tall, og kan være en forkortelse, et enkelt ord eller navn, slagord eller en setning, eksempelvis JUST DO IT®. Ordmerket kan være et fantasiord, eller man kan bruke ord som er kjent fra før, men som ikke har noen spesiell betydning for varene og tjenestene det brukes om, for eksempel M44®, KVADRAT®, APPLE® eller KIWI®.
Figurmerke / kombinert merke
Figurmerker er varemerker som består av grafikk (rent figurmerke) eller ord og grafikk sammen (kombinerte merker). Figurmerker kan være i svart/hvitt eller i farge. Selv om ordmerker og figurmerker er de vanligste varemerketypene, er det mulig å få enerett til andre typer kjennetegn ved varemerkebeskyttelse, særlig tredimensjonale merker, lydmerker og posisjonsmerker.
Fellesmerker, garanti – og kontrollmerker og ansvarsmerker:
Fellesmerker er varemerker som registreres i varemerkeregisteret og som er ment for bruk av for eksempel en forening eller sammenslutning av produsenter. Fellesmerker kan også passe for offentlige enheter.
Garantimerker og kontrollmerker viser at en vare eller en tjeneste er i henhold til krav når det gjelder for eksempel kvalitet, produksjonsmetode eller materiale.
Ansvarsmerker er merker som importører og produsenter av gull-, sølv- og platinavarer skal benytte for å identifisere produktets opprinnelse, og skal benyttes i tillegg til finhetsgradstempel.
En søknad om registrering av fellesmerker, garanti – og kontrollmerker skal inneholde bestemmelser for bruk av merket.
Andre merker
I tillegg til ord, figurer og kombinasjoner av disse, kan man registrere en rekke andre typer merker så lenge de fyller registreringsmyndighetenes krav til varemerkerettslig særpreg. Eksempler på slike merker er bevegelsesmerker, fargemerker (rene farger eller kombinasjoner av disse), hologrammerker, lydmerker, multimediamerker, mønstermerker (repeterende mønstre), plasseringsmerker (beskytter et merke på et definert område på produktet) og tredimensjonale merker.
Varefortegnelse
Varene og tjenestene i søknaden organiseres etter et internasjonalt klassesystem kalt “Nice klassifikasjonen”. Når varemerket blir registrert, får man enerett til bruk av merket på de valgte varene og tjenestene. Eneretten innebærer at man også får vern for merket for varer og tjenester som anses likeartede med de varene og tjenestene du har registrert ditt merke for.
Varefortegnelsen kan ikke utvides etter at søknaden er sendt inn. Derfor er det viktig å inngi søknad med en varefortegnelse som dekker dine behov nå og noen år fremover.
Vi hjelper deg med å sette sammen en varefortegnelse som passer ditt behov.
Forundersøkelse
En forundersøkelse er et strategisk verktøy som gir deg rask og konfidensiell vurdering av mulige hindre for registrering av merket ditt.
En forundersøkelse kan også være et nyttig verktøy for å vurdere om du eller en konkurrent har kommet for nær hverandre, før man eventuelt vurderer rettslige skritt.
Ta kontakt, så hjelper vi deg med forundersøkelser og strategi for vern av dine varemerker.
Varighet og bruksplikt
Håmsø Patentbyrå overvåker fornyelsesfristen for de varemerkeregistreringene vi representerer og vil sende varsel til vår kontakt for rettigheten når det nærmer seg tid for fornyelse.
Vi sender påminnelse til våre kunder når det er tid for fornyelse.
Et registrert varemerke må brukes for de varer/tjenester som registreringen dekker, ellers har tredjeparter anledning til å kreve registreringen slettet på grunn av manglende bruk. En registrering kan ikke slettes dersom innehaver kan vise til reell bruk av merket slik det er registrert i løpet av de siste 5 årene (Norge).
Hva betyr ™ og ®?
TM (trade mark) kan brukes av alle da symbolet ikke viser til en registrert rettighet. Selv om symbolet ikke indikerer en registrert rettighet, gir det et signal til markedet om at det er å oppfatte som noens kjennetegn.
Symbolet ® (registrert varemerke) er det internasjonale symbolet for et registrert varemerke. Et registrert varemerke har juridisk beskyttelse ifølge varemerkelovgivningen i det landet varemerket er registret, og innenfor valgte produkt- og tjenestekategorier.
Bruk av symbolet ® uten en registrert rettighet kan være brudd på markedsføringsloven.
Eksempler på registrerte varemerker er ERLING HAALAND®, DYSON®, ULLRIGG®, SKEIE® og INOIQ®.
Bruksplikt
Men hvis varemerket etter registrering ikke brukes for alle varene og tjenestene det er registrert for, kan andre sende inn krav om at registreringen ditt skal slettes fra varemerkeregistret for de varene eller tjenestene som det ikke er tatt i bruk for. Bruksplikt inntrer først etter fem års registrering.
Vi anbefaler å registrere varemerker for de varene og/eller tjenestene som man allerede bruker varemerket for, eller som man planlegger å bruke det for i løpet av de neste 3-5 årene.
Det er også viktig å spare på dokumentasjon som viser at varemerket faktisk er i bruk, for eksempel markedsføringsmateriell, fakturaer og annen datert dokumentasjon som viser merket ditt i bruk. Dette er nyttig å ha om noen skulle kreve sletting av ditt registrerte varemerke.
Prioritetsregelen
Om du innen seks måneder søker varemerkebeskyttelse i andre land, kan du kreve å få beholde den samme prioritetsdatoen som i den norske søknaden. Varemerket ditt vil da være beskyttet fra denne datoen, og ha prioritet foran et lignende varemerke som er søkt registrert på en senere dato.
Varemerkebeskyttelse utenlands
EU varemerke
EU har et felles register med varemerker som er gyldige i alle medlemslandene. Et EU-varemerke kalles EUTM. I tillegg har hvert enkelt medlemsland og Benelux egne nasjonale registre som det går an å benytte seg av i tilfelle en EU registrering ikke er mulig eller aktuelt for deg.
Norge har en avtale med EUs varemerkemyndighet EUIPO som gjør at nordmenn kan søke om registrering direkte i EU uten bistand fra en fullmektig med adresse innenfor EU. En EU-søknad er ikke avhengig av en norsk basis, og er derfor et godt alternativ hvis du ikke har varemerkerettigheter i Norge eller dersom du ikke har behov for å registrer merket ditt i land utenfor EU.
Hvis du planlegger å tilby dine varer og tjenester i markeder utover Norge og EU, anbefaler vi å benytte Madridprotokoll, se eget avsnitt om ordningen.
Håmsø hjelper deg med å finne ut hvilken strategi for beskyttelse utenlands som passer for din bedrift.
Hva er Madridprotokoll
Hovedprinsippet i ordningen er at en varemerkesøknad eller registrering som er innlevert i et av medlemslandene kan søkes om å bli gjort gjeldende også i andre medlemsland.
Som norsk søker må du ha en nasjonal søknad eller registrering som basis før du kan søke internasjonalt via Madridprotokollen.
Den internasjonale registreringen er avhengig av den nasjonale basissøknaden/-registreringen i fem år. Hvis den norske søknaden din ikke blir registrert, eller registreringen din blir slettet før det er gått fem år, vil den internasjonale registreringen også bli slettet.
Du må søke innen seks måneder fra du leverte inn den norske søknaden, dersom du vil benytte deg av prioritetsregelen.
Vi kan hjelpe deg med å vurdere hvilken internasjonal søknadsmetode som passer best i ditt tilfelle.
Patent
Hva er et patent?
Patent gir patentinnehaveren enerett til å bruke, produsere, selge og distribuere den patenterte oppfinnelsen i en begrenset periode, vanligvis 20 år fra søknadsdatoen, i bytte mot full offentliggjøring av oppfinnelsen.
En oppfinnelse kan være avansert, eller den kan være enkel som bindersen. Patent innvilges på løsningen på et teknisk problem, og kan for eksempel være i form av komponenter, systemer, fremgangsmåter og kjemiske stoffer. Det er ingen betingelse at oppfinnelsen omfatter nye komponenter. Sammensetning av kjente komponenter på en ny måte vil kunne patenteres dersom kombinasjonen er ny og oppfinnerisk.
For å kunne få patent, må oppfinnelsen være ny i forhold til hva som var offentlig og allment kjent dagen før patentsøknaden ble innlevert. For at en oppfinnelse skal betraktes som ny, kan den ikke ha blitt vist eller på annen måte være gjort offentlig dagen før den ble inngitt. Dersom det er et bilde eller en video av oppfinnelsen på eksempelvis Facebook eller YouTube, så er oppfinnelsen er offentlig kjent, og kan ikke patenteres.
For å kunne innvilge patent, må oppfinnelsen ha såkalt «oppfinnelseshøyde». Det betyr at oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra hva som er kjent fra før.
Hvorfor bør jeg patentere oppfinnelsen min?
Dette kan være avgjørende for å etablere et konkurransefortrinn, tiltrekke seg investeringer og potensielt generere inntekter gjennom lisensiering.
Hvorfor trenger jeg en patentfullmektig?
Dette skyldes at det kreves spesialkompetanse for å navigere i kompleksiteten i nasjonal og internasjonal patentlovgivning og samspillet mellom disse, slik at man unngår at noe går galt. En dårlig utformet patentsøknad kan føre til at oppfinnelsen din blir eksponert uten mulighet for beskyttelse, og en oversittet frist kan bety tap av muligheten for patentbeskyttelse.
I følge Patentstyret får kun 1 av 10 som søker patent uten profesjonell hjelp innvilget patent. Patentstyret anbefaler derfor bruk av et patentbyrå. En patentsøknad som er utarbeidet med patentfaglig ekspertise og omhu har større sannsynlighet for å kunne utnyttes kommersielt og generere inntekter enn søknader skrevet uten denne ekspertisen.
Våre patentrådgivere er spesialtrente til å utarbeide patentsøknader med stor kommersiell verdi, som samtidig er utfordrende for konkurrenter å omgå.
Hva er kravene for at en oppfinnelse skal være patenterbar?
Hvorvidt disse kravene er oppfylt, utgjør vanligvis hoveddelen av diskusjonen mellom patentmyndighetene og søkeren under behandlingen av en patentsøknad.
Hva inneholder en patentsøknad?
Patentkravene er spesielt viktige fordi de definerer patentets beskyttelsesomfang.
En patentsøknad skal inneholde nok informasjon, og være så tydelig at en fagperson skal kunne gjenskape oppfinnelsen. I praksis trengs også en beskrivelse som spesifiserer hva oppfinnelsen faktisk gjelder.
En god patentsøknad er resultat av et samarbeid mellom deg som søker, og våre patentrådgivere. Du har den faglige detaljkunnskapen om oppfinnelsen og hvordan den fungerer, mens våre patentrådgivere har den juridiske kunnskapen om hvordan søknaden skal utformes på en hensiktsmessig måte.
Samtlige av våre patentrådgivere har en teknisk utdannelse tilsvarende master- eller doktogradsnivå, og flere har også en lang patentjuridisk utdannelse i tillegg.
Hvilke typer oppfinnelser kan patenteres?
I Europa er det noen typer aktiviteter som ikke regnes som oppfinnelser, for eksempel vitenskapelige teorier, forretningsmetoder og måter å presentere informasjon på.
Det er heller ikke mulig å patentere en idé, dersom man ikke kan vise eller forklare hvordan idéen kan gjennomføres i praksis.
Hvor lenge varer en patentbeskyttelse?
Under visse omstendigheter kan dette forlenges ytterligere, opp til maksimalt 5 år for farmasøytiske produkter og plantevernmidler.
Selv om et patent ikke kan håndheves før det er innvilget, kan en konkurrent som kopierer den patenterte løsningen før innvilgelse likevel komme til å bli erstatningspliktig fra det tidspunktet patentsøknaden blir publisert. Når et produkt er patentsøkt, kan produktet og tilhørende markedsmateriell fra søknadsdatoen av merkes «Patentsøkt» eller «Patent pending». På den måten gis du et potensielt viktig konkurransefortrinn allerede samme dag som søknaden innleveres.
En patentsøknad kan så snart den har blitt inngitt lisensieres eller overføres til andre.
Hvor kan jeg patentere oppfinnelsen min?
Du kan sende inn en patentsøknad nasjonalt (i enkeltland), regionalt (som dekker flere land, f.eks. gjennom Det europeiske patentverket) eller internasjonalt (gjennom patentsamarbeidstraktaten – PCT-ruten), avhengig av beskyttelsesstrategi og forretningsbehov. Vi kan hjelpe deg med å vurdere hva som passer best for akkurat deg.
Hvor mye koster det å få patent?
Vår gebyrstruktur gir en detaljert oversikt over kostnadene våre, uten skjulte overraskelser. Ta kontakt med oss nedenfor for å få spesifikk informasjon om honorar eller kostnadsoverslag.
Hvor lang tid tar det å få patent?
Patenter blir vanligvis innvilget mellom to og fem år etter innlevering, men det kan være vanskelig å forutsi, og det er ingen garanti for at det skjer.
Tidsfristene avhenger av jurisdiksjonen, teknologiområdet og oppfinnelsens kompleksitet. I noen jurisdiksjoner kan det være mulig å få en hurtigbehandling.
Hva skjer hvis jeg ikke patenterer oppfinnelsen min?
Dette kan gjøre det mye vanskeligere å kapitalisere på innovasjonen og tiltrekke seg investorer.
Det er viktig å merke seg at hvis du ikke søker om patent, og noen andre uavhengig av deg kommer frem til oppfinnelsen din, kan de gyldig søke om og få beskyttelse for den. Men alt er ikke nødvendigvis tapt, for selv om du ikke søker patent, kan du ha en viss beskyttelse mot konkurrenter som bruker oppfinnelsen din, for eksempel gjennom forretningshemmelighetsloven eller markedsføringsloven.
Hvis du er usikker på om du bør søke patentbeskyttelse, kan vi hjelpe deg. Vi prioriterer dine behov, og vi vil aldri foreslå at du søker patent hvis det ikke er i din interesse.
Hva gjør jeg hvis jeg mistenker at noen gjør inngrep i patentet mitt, eller hvis jeg blir anklaget for å gjøre inngrep i patentet deres?
Teamet vårt har flere tiårs erfaring med å håndtere patentinngrepssaker, og vi kan raskt vurdere situasjonen, avgjøre om det er sannsynlig at det har skjedd et patentinngrep og gi råd om hva som er den beste fremgangsmåten.
Fagartikler
Det norske paradoks
Til utlandet via PCT
Hold patentsøknaden hemmelig etter innlevering!
Aktuelt
Besøk fra Polen – AIPEX Exchange Program
